BA INNLEGG

– Et revyinnslag omtalte den daværende regjering Willoch med revyvisen «Nu går alt så meget bedre». Og dagens regjering synger på samme verset. Trontalen i Stortinget og statsbudsjettet bærer bud om at regjeringen vil fortsette å ikke gjøre noe, for «nu går alt så meget bedre».

Det er ikke sikkert at de over 70.000 unge som står utenfor aktivitet, utdanning og arbeid har samme oppfatning som regjeringen. Siden 2013 har økningen blant unge uføre økt med over 40 prosent, antallet langtidsledige (over 53 uker) har også økt med 40 prosent i samme periode. Da er det snakk om mange som havner utenfor aktivitet, de kan heller ikke vente. I 2009 var ledigheten omtrent på dagens nivå. Da satte Arbeiderpartiet inn kraftfulle virkemidler. Denne regjeringen melder at krisen – som de for øvrig ikke mente var noen krise – er over og trekker tilbake ekstrasatsingen. Det sier noe om forskjellene i ambisjonsnivået for å få flere i jobb.

 

Arbeiderpartiet vil fortsatt skape flere arbeidsplasser gjennom en aktiv næringspolitikk, vi vil ansette flere lærere, gi sykehusene større bevilgninger og sørge for en god kommuneøkonomi, slik at alle eldre sikres omsorgstjenester av god kvalitet der folk bor. En politikk som får flere inn i arbeidslivet, enn ut av det.

 

Forskjellene øker i Norge og denne regjeringen bidrar til det gjennom at de fortsetter med usosiale kutt. De har blant annet kuttet i sluttvederlagsordningen, barnetillegget til uføre og hjelpemidler til kronisk syke. Men regjeringen gir seg ikke der, i årets budsjett foreslår de nye usosiale og urettferdige kutt.

 

Denne gangen er det blant annet dagpengemottakere, frivillige organisasjoner og kulturlivet som opplever kutt og kommunene får mindre overføringer fra Staten til å gi god omsorg til syke mennesker med omfattende omsorgsbehov. Dette er kutt som rammer de som trenger at fellesskapet stiller opp. Det er klart at for å kunne videreføre de store skattekuttene som er gitt, på nærmere 25 milliarder kroner, må pengene tas fra et sted.

 

Resultatet blir at det også i årets budsjett er de med minst som bærer de største kostnadene.

Nei, alt går ikke så meget bedre. For mange er uten arbeid. For mange står utenfor arbeidslivet. For mange kutt rammer urettferdig, usosialt og er rett og slett smålige.

Kari Henriksen,

Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet