SAMFUNN
02.07.2018
TALERØR
S41
COOP Litt ditt
Organisasjon
Coop Norge SA er samvirkelagenes representant i offentlige organer. Coop-butikkene drives av selvstendige samvirkelag. Vareforsyning, kjededrift og markedsføring skjer gjennom Coop Norges datterselskap Coop Norge Handel AS. I tillegg eier Coop Norge Handel AS datterselskapet Coop Norge Eiendom AS, som er et av Norges største eiendomsselskaper. Sammen med sine svenske og danske søstervirksomheter, eier Coop Norge Handel AS innkjøpsselskapet Coop Trading AB. Dette ble vedtatt stiftet 19. desember 2007.
COOP/NKL utga medlemsbladet Kooperatøren fra 1905. Bladet skiftet navn til Vårt Blad i 1960, og til COOP Litt ditt i 2000. Bladet ble inntil 1990-tallet sendt hjem til medlemmene, men ligger nå til utdeling i forretningene. Alf Prøysen debuterte med diktet «Røde geranier» i Kooperatøren i 1938.
​
Samfunnsansvar
Coop har etablert Coop Solidaritetsfond, som støtter prosjekter drevet av Norsk Folkehjelp.[9] Gjennom solidaritetsfondet ønsker Coop å bidra til fattigdomsreduksjon og økonomisk bærekraft, samt være en pådriver for en rettferdig og minefri verden. Coop støtter prosjekter i Mosambik, Kambodsja, Bolivia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Fondet samler inn penger gjennom Coops panteautomater. Disse er utstyrt med en gul donasjonsknapp som man trykke på dersom man ønsker å donere pantepengene til fondet.
I 2000 var Coop med å etablere stiftelsen Initiativ for etisk handel (IEH).[10] Stiftelsens målsetning er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn sosial og økonomisk utvikling i opprinnelseslandene.
Coop Norge støtter Frelsesarmeens humanitære arbeid, blant annet gjennom butikkinnsamlinger. I tillegg har Coop Norge Kaffe en samarbeidsavtale med Sally Ann, som er Frelsesarmeens enhet for utvikling av lønnsom, rettferdig handel mellom u-land og i-land.
Coop er hovedsponsor for Rosa sløyfe.[11] Dette er Kreftforeningens årlige aksjon, der formålet er å spre informasjon og kunnskap om brystkreft, og samle inn midler til forskning og bedre behandlingsmetoder.
Historie
Samvirkemuseet
Den første butikken
Advokat Dehlies Fond
Coop NKL ble stiftet i 1906. Høyesterettsadvokat Ole Dehli regnes som grunnleggeren av det landsomfattende forbrukersamvirke. Han var formann fram til 1919. Da overtok Andreas Juell som direktør. Han ble i stillingen til 1948, da han var 72 år gammel.
Andreas Juell, direktør i NKL fra 1919 til 1948. Fotografert ca. 1920-1930.
Foto: Ukjent / Oslo Museum
I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge, og dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker. Kooperasjonens butikker ble boikottet av enkelte private aktører, men minst like viktig var forsøket på å bryte monopoliseringen som gjorde seg stadig mer gjeldende innenfor enkelte områder.
Den første butikken
I 1850 ble grunnlaget for forbrukersamvirket lagt i Norge, og i 1867 åpnet Arne Forbrukerforening utenfor Bergen den første butikken. Over hundre år senere ble bygningen flyttet til Bærum, og i 1980 åpnet Samvirkemuseet dørene for publikum.
Butikken som hadde alt
Et gammeldags samvirkelag hadde alt en familie trengte. Folk slapp å løpe fra butikk til butikk, og det var heller ikke nødvendig å gå på leting - ekspeditøren fant varene for folk. Selv om butikklokalene var mindre enn i dag, var plassen godt utnyttet. Varer det ikke var plass til i skuffene eller på hyllene, hang ned fra taket.
Folk møttes på butikken
Når folk gikk på butikken var det også for å treffe kjente og slå av en prat. Det fantes verken TV eller radio, og få hadde råd til å holde avis. Ofte vanket det en god historie, og det kunne bli både fleip og latter. Men ikke alle syntes det var like moro å gå i butikken. I mellomkrigsårene var arbeidsledigheten høy. Mange hadde dårlig råd og kom til samvirkelaget med matanvisning fra fattigkassa.
Butikkene var like
Butikken på Arna var helt lik alle andre samvirkelag som ble bygd fra slutten av forrige århundre og fram til selvbetjeningsbutikkene på 50-tallet. Alle butikkene var bygd etter samme mal. Det var like langt fra inngangsdøra til disken, og like langt fra disken til hyllene bak. Dette var velprøvde mål, som gjorde at betjeningen lettvint kunne finne varer i hyllene og sette dem på disken. Varene ble også plassert på noenlunde de samme stedene.
Lange åpningstider
De ansatte i de første samvirkelagene hadde lange dager og tungt arbeid. Butikkene åpnet grytidlig, enkelte steder klokken halv sju. På slutten av 1800-tallet holdt noen av butikkene åpent til klokken halv ti på hverdager og helt til elleve i helgene.
