MURSTEINEN: Det blir omtalt som årets viktigste dokument, denne mursteinen. Innholdet har samlet sett store konsekvenser for enkeltpersoners hverdag. Men dem som taper mest, hører vi trolig minst fra.

FOTO: NTB scanpix

Djevelen ligger i detaljene. Slik er det også med statsbudsjettet for neste år.

​

BA LEDER: 14.10.2017

Media og politikere snakker mye om vinnere og tapere når nye budsjetter legges frem. Problemet er at de virkelige taperne sjelden kommer til syne. Til det er debatten for sterkt preget av ressurssterke miljøer og organisasjoner, gjerne med egne informasjonsansatte.

 

Mens debatten dagen statsbudsjettet ble lagt frem handlet mye om den nye «Tesla-avgiften», avgift på miljøvennlig luksus, rammer til vei- og jernbanebygging, satsing på helse og omsorg, bygging av nye sykehus, senking av inntektsskatt og så videre, ligger det en rekke andre, langt mindre, poster gjemt rundt omkring i budsjettet. Disse vil få til dels stor innvirkning på hverdagen til dem som har minst blant oss, spesielt når de gjentas år etter år.

 

For eksempel foreslår regjeringen å droppe skatteklasse 2. Dette er en ordning som kommer ektepar der den ene har svært lav eller ingen inntekt til gode. Hvis regjeringens forslag går gjennom, vil denne gruppen bare på denne posten tape 6000 kroner i året, eller 500 kroner pr. måned.

 

Nettopp at en av ektefellene har lav inntekt, viser at dette er å ta fra dem som har minst. Argumentasjonen med å få flere ut i arbeidslivet er forståelig. Men antakeligvis vil denne endringen også ramme personer som av ulike grunner ikke kommer ut i arbeidslivet. Spørsmålet er om det riktig å «ofre» disse i anstrengelsen for å få flere i arbeid.

 

Andre detaljer i budsjettet er økt moms på bussreiser, økt elavgift, økt egenandel for legebesøk, økt NRK-lisens og kutt i barnetillegget for uføre. Hver for seg er postene minimale i et budsjett som samlet teller 1325 milliarder kroner. Men skulle du være så uheldig å bli rammet av alle, bør du virkelig kunne bære tittelen «statsbudsjettets taper».

 

Gruppen «fattige» hører vi sjelden mye fra i samfunnsdebatten. De er gjerne syke, eldre, uten utdanning og utenfor arbeidslivet. Samfunnsdebatten er i absolutt størst grad dominert av dem som ikke går under slike rubrikker. De «innovative», investorer og ledere, samt friske arbeidstakere. I tillegg har mange organisasjoner egne ansatte for å ta seg av kommunikasjon. Det er de som hvert år sender kritiske pressemeldinger få minutter etter at statsbudsjettet er presentert.

 

Regjeringen fokuserer i all hovedsak på økninger og satsingsområder når de presenterer årets viktigste dokument. Djevelen som ligger i detaljene blir holdt godt skjult. Det er de minst ressurssterke som rammes av årlige støttekutt og økte egenandeler som er de virkelige budsjettaperne. År etter år.

​

Dette er en kopi av lørdagens leder. Her kan dere lese selv.