BA leder: 02.12.2017

Fra nyttår har pensjonistene måttet klare seg uten å få tilsendt utbetalingsmeldingen på papir. Et digitalt råkjør fra regjering og Nav rammet de mange pensjonistene som ikke er på nett.

 

Da Nav sluttet å sende utbetalingsmelding på papir, ble det begrunnet med effektivisering og innsparing. Det var visstnok 30 millioner å spare årlig på meldingene heller ble sendt digitalt. Det nyttet lite at pensjonistene protesterte. Et opprop signert av over 30 000 gjorde verken synlig inntrykk på Nav, minister eller regjering.

 

Denne uken ble det derimot flertall på Stortinget for pensjonsslippen. Sp, Ap og SV fikk med seg KrF, men slippen sendes ikke helt som A-post. Den kommer ikke frem til postkassene før neste sommer, og kommer ikke dit uten at den enkelte pensjonist har gitt beskjed om at hun eller han ønsker å få utbetalingsmeldingen slik.

 

Det er ikke bestemt hvordan pensjonistene skal gi beskjed. Vi får håpe at det kan skje via telefon eller besøk på nærmeste Nav-kontor, og ikke bare via internettet. Det blir antatt at en halv million pensjonister ikke er digitale brukere eller har reservert seg mot digital postkasse. Samtidig er også mange pensjonister racere på ny teknikk. Alle kommer ikke til å velge utbetalingsmeldingen tilbake i postkassen. Derfor blir det neppe så dyrt som Nav frykter.

 

Dette er uansett et verdivalg. Det handler om mer enn digitalisering, effektivitet og kostnader. Det handler om å føle seg dumme, avskiltet og satt utenfor, eller å bli verdsatt. Å gi pensjonistene slippen slik de selv ønsker å få den, er ganske enkelt å vise dem respekt. Derfor har BA for lenge siden bedt både Nav og politikerne om å snu og ta til vett i denne saken.

 

Vi er uansett ikke spesielt bekymret om Nav må bruke noen millioner til papir og porto. Det er slik i samfunnet vårt at det som går ut et sted ofte kommer inn et annet. Posten trenger å få solgt frimerker, og postbud som har arbeid går ikke på Nav.

 

For opposisjonen på Stortinget er «pensjonsslipp-vedtaket» oppløftende. Det viser at disse partiene er i stand til å bli enige, og kan sette regjeringen på plass når det trengs. Forrige periode kunne Høyre og Frp klare seg med Venstre som «støttekontakt». Det holder ikke lenger.