SAMFUNN
02.07.2018
TALERØR
S43
NORGE Litt ditt
Her er Ap sitt slagord i valg kampen. Ikke bare i valgkampen men dere trenger ikke flere slagord.
Disse ordene er tuftet på COOP sine idealer som dere ser i historisk sammenheng.
Dere ser hvordan ting henger sammen.
Ap må sørge for at ingen andre tar dette slagordet. Kanskje har COOP enerett på dette. Får spørre pent.
Ideoligien er det samme som AP står for. Ingen andre skal stjele dette.
Vi kan bare se på innlegget vi hadde på tv2 denne uken. Da kiosken som kanskje blir tatt av sneskred om vinteren og så kommer ministeren med sin blokk.
Notere ned at dette må vi gjøre noe med. Hva synes dere om hva dette ligner på? Litt vel populistisk spør du meg. Du går bare ikke rundt med en notis blokk og forandre på ting og tang på tv for å vise handlekraft. Det er så utrolig idiotisk at det er bare FRP folk som finner på slike stundt. Han har vert i media mang en gang og ikke blitt hørt. Så kommer FRP med sin notis blokk. Jeg gir opp disse folka. Er det rart det blir politikker forakt? Det er bare for dumt. Det er ikke slik politikk skal drives.
Ideologi
Ola Aursand er styrelder i Coop Frosta samtidig som han er representant for Ap i kommunestyret i Sørfold i Nordland. Han mener Ap-dominansen i Coop forklares best ved å se bakover i tid.
- Det har en historisk forklaring. Utenfor de urbane strøkene er det jo ofte Arbeiderpartiet og LO som har støttet tilblivelsen av samvirkelagene. Dessuten har vi en ideologi i Arbeiderpartiet om at vi skal samarbeide, og kooperasjon, det er jo et samarbeid. Samvirketankegangen ligger nært for meg, og jeg har også sittet i styret i Kjøttsamvirket. Derfor tror jeg det også har noe med ideologi å gjøre at Ap-folk gjerne støtter kooperasjonen.
- Du trekker historiske linjer tilbake til Coops oppstart, men det begynner jo å bli lenge siden. Burde det ikke ha endret seg mer i løpet av denne tiden?
- Tja, det henger vel igjen. Nå begynner jo jeg å bli en gammel mann, så jeg kan ikke si hvorfor de unge i Coop stemmer Arbeiderpartiet, men igjen tror jeg det handler om ideologi.
- Hvorfor skal kooperatører stemme Arbeiderpartiet?
- Det er alltid smart å stemme Ap. Og det er ikke fordi jeg er i Coop at jeg stemmer som jeg gjør. Coop er jo ikke noen politisk organisasjon, understreker Ola Aursand.
​
Samfunnsansvar
Coop har etablert Coop Solidaritetsfond, som støtter prosjekter drevet av Norsk Folkehjelp.[9] Gjennom solidaritetsfondet ønsker Coop å bidra til fattigdomsreduksjon og økonomisk bærekraft, samt være en pådriver for en rettferdig og minefri verden. Coop støtter prosjekter i Mosambik, Kambodsja, Bolivia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Fondet samler inn penger gjennom Coops panteautomater. Disse er utstyrt med en gul donasjonsknapp som man trykke på dersom man ønsker å donere pantepengene til fondet.
I 2000 var Coop med å etablere stiftelsen Initiativ for etisk handel (IEH).[10] Stiftelsens målsetning er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn sosial og økonomisk utvikling i opprinnelseslandene.
Coop Norge støtter Frelsesarmeens humanitære arbeid, blant annet gjennom butikkinnsamlinger. I tillegg har Coop Norge Kaffe en samarbeidsavtale med Sally Ann, som er Frelsesarmeens enhet for utvikling av lønnsom, rettferdig handel mellom u-land og i-land.
Coop er hovedsponsor for Rosa sløyfe.[11] Dette er Kreftforeningens årlige aksjon, der formålet er å spre informasjon og kunnskap om brystkreft, og samle inn midler til forskning og bedre behandlingsmetoder.
Historie
Samvirkemuseet
Den første butikken
Advokat Dehlies Fond
Coop NKL ble stiftet i 1906. Høyesterettsadvokat Ole Dehli regnes som grunnleggeren av det landsomfattende forbrukersamvirke. Han var formann fram til 1919. Da overtok Andreas Juell som direktør. Han ble i stillingen til 1948, da han var 72 år gammel.
Andreas Juell, direktør i NKL fra 1919 til 1948. Fotografert ca. 1920-1930.
Foto: Ukjent / Oslo Museum
I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge, og dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker. Kooperasjonens butikker ble boikottet av enkelte private aktører, men minst like viktig var forsøket på å bryte monopoliseringen som gjorde seg stadig mer gjeldende innenfor enkelte områder.
Den første butikken
   
I 1850 ble grunnlaget for forbrukersamvirket lagt i Norge, og i 1867 åpnet Arne Forbrukerforening utenfor Bergen den første butikken. Over hundre år senere ble bygningen flyttet til Bærum, og i 1980 åpnet Samvirkemuseet dørene for publikum.
Butikken som hadde alt
Et gammeldags samvirkelag hadde alt en familie trengte. Folk slapp å løpe fra butikk til butikk, og det var heller ikke nødvendig å gå på leting - ekspeditøren fant varene for folk. Selv om butikklokalene var mindre enn i dag, var plassen godt utnyttet. Varer det ikke var plass til i skuffene eller på hyllene, hang ned fra taket.
 
Folk møttes på butikken
Når folk gikk på butikken var det også for å treffe kjente og slå av en prat. Det fantes verken TV eller radio, og få hadde råd til å holde avis. Ofte vanket det en god historie, og det kunne bli både fleip og latter. Men ikke alle syntes det var like moro å gå i butikken. I mellomkrigsårene var arbeidsledigheten høy. Mange hadde dårlig råd og kom til samvirkelaget med matanvisning fra fattigkassa.
 
Butikkene var like
Butikken på Arna var helt lik alle andre samvirkelag som ble bygd fra slutten av forrige århundre og fram til selvbetjeningsbutikkene på 50-tallet. Alle butikkene var bygd etter samme mal. Det var like langt fra inngangsdøra til disken, og like langt fra disken til hyllene bak. Dette var velprøvde mål, som gjorde at betjeningen lettvint kunne finne varer i hyllene og sette dem på disken. Varene ble også plassert på noenlunde de samme stedene.
 
Lange åpningstider
De ansatte i de første samvirkelagene hadde lange dager og tungt arbeid. Butikkene åpnet grytidlig, enkelte steder klokken halv sju. På slutten av 1800-tallet holdt noen av butikkene åpent til klokken halv ti på hverdager og helt til elleve i helgene.











