Slik ble saken om bybanedriften ikke bare et nederlag for de helt ekte menneskene som i ideologifrihetens navn har blitt ofret. For i prioriteringen fra Arbeiderpartiet, som vel også kan være et slags utslag av ideologi, og blindheten fra MDG, så ligger det i virkeligheten et varslet mord – på de to partiers egne, skadeskutte troverdighet.

 

Dette er hva jeg mener når det gjelder retorikk fra Høyre og til Arbeiderpartiet som sov i timen. Jeg sier fy faen. Jeg ser rødt.

Fra ham kom det dermed en unnskyldning om feil stemmegivning. Men det var for sent, myten om at «selv de ansatte ønsker privat drift» var for lengst sådd og spredd.

​

Nok en gang så fører retorikken til Høyre fram. Jeg er møkka lei over at denne type fremføring fører frem når HØYRE står der og messer. Jeg kan bare kopiere meg selv. Lurer på hvor ofte jeg kommer til å kopiere dette. Her er litt av dagens Ba som nevner det samme.

 

Krøniken om hvorvidt Bybanen skal driftes i privat eller offentlig regi, endte med seier for høyresiden, men veien dit har dramaturgiske grep og vendinger som ikke står tilbake for den mest spennende fiksjon. Mysteriets kjerne er hvordan venstresiden tilsynelatende sitter i posisjon, samtidig som de ikke klarte å få flertall for egen politikk.