SAMFUNN
02.07.2018
TALERØR
S42
NORGE Litt ditt
Her ser dere min ideoligi i forhold til det populistiske HØYRESIDEN. Derfor for de som er interesert i historie og ikke tenker på lettvinte løsninger som HØYRESIDEN alltid kommer med. Så må dere se bort fra alle de politiske selvmordene til Ap. Det er salvmord i alle partier. Skal dere allikavell velge fornuft fremfor penger og makt og POPULISTISKE LØSNINGER, så må dere stemme på Ap. ikke fordi jeg er for noe form for denne ideoligien men fordi dette er et medmennskelig samfunn som tenker på de svakeste og som aldri lar penger styre norsk velstand. Det er derfor det er to forskjellige virkeligheter. HØYRESIDEN og SOSIALISTISK virkelighet. Se litt på historien om hvordan ting henger sammen. Da vil dere se at det ikke er populistene som skal vinne fram sin politikk.
Eneste som ikke er bra oppei dette er at før jeg begynte å finn historien om Coop så trodde jeg at dette var starten av en uavhengig advokat. Desverre var dette startet av en venstre mann , men ideoligen var riktig. Så dette ser bedre ut når ting får kommer i gang. En annen ting var åpningstiden til de ansatte. Det var fryktelig. Tidklig morra til sent. Dette var også litt på kanten. Dere ser hvordan det henger sammen. Ideoligen Ola Aursand trekker fram hadde aldri funnet sted på HØYRESIDEN. Dette hadde blitt AS fra første dag og utbytte osv. Ikke litt ditt her nei. Historie henger sammen med dagens virkelighet.
Derfor så skal det sies at jeg egentlig ikke stemmer på noen av partien da det er for mye rot. Jeg stemmer heller blangkt. Da jeg vil se på meg som uavhengig og kun interesert i samfunn og historie generelt. Hvis jeg må velge så...….
Ideologi
Ola Aursand er styrelder i Coop Frosta samtidig som han er representant for Ap i kommunestyret i Sørfold i Nordland. Han mener Ap-dominansen i Coop forklares best ved å se bakover i tid.
- Det har en historisk forklaring. Utenfor de urbane strøkene er det jo ofte Arbeiderpartiet og LO som har støttet tilblivelsen av samvirkelagene. Dessuten har vi en ideologi i Arbeiderpartiet om at vi skal samarbeide, og kooperasjon, det er jo et samarbeid. Samvirketankegangen ligger nært for meg, og jeg har også sittet i styret i Kjøttsamvirket. Derfor tror jeg det også har noe med ideologi å gjøre at Ap-folk gjerne støtter kooperasjonen.
- Du trekker historiske linjer tilbake til Coops oppstart, men det begynner jo å bli lenge siden. Burde det ikke ha endret seg mer i løpet av denne tiden?
- Tja, det henger vel igjen. Nå begynner jo jeg å bli en gammel mann, så jeg kan ikke si hvorfor de unge i Coop stemmer Arbeiderpartiet, men igjen tror jeg det handler om ideologi.
- Hvorfor skal kooperatører stemme Arbeiderpartiet?
- Det er alltid smart å stemme Ap. Og det er ikke fordi jeg er i Coop at jeg stemmer som jeg gjør. Coop er jo ikke noen politisk organisasjon, understreker Ola Aursand.
​
Samfunnsansvar
Coop har etablert Coop Solidaritetsfond, som støtter prosjekter drevet av Norsk Folkehjelp.[9] Gjennom solidaritetsfondet ønsker Coop å bidra til fattigdomsreduksjon og økonomisk bærekraft, samt være en pådriver for en rettferdig og minefri verden. Coop støtter prosjekter i Mosambik, Kambodsja, Bolivia, Vietnam og Bosnia-Hercegovina. Fondet samler inn penger gjennom Coops panteautomater. Disse er utstyrt med en gul donasjonsknapp som man trykke på dersom man ønsker å donere pantepengene til fondet.
I 2000 var Coop med å etablere stiftelsen Initiativ for etisk handel (IEH).[10] Stiftelsens målsetning er å legge til rette for at norsk import bidrar til en sunn sosial og økonomisk utvikling i opprinnelseslandene.
Coop Norge støtter Frelsesarmeens humanitære arbeid, blant annet gjennom butikkinnsamlinger. I tillegg har Coop Norge Kaffe en samarbeidsavtale med Sally Ann, som er Frelsesarmeens enhet for utvikling av lønnsom, rettferdig handel mellom u-land og i-land.
Coop er hovedsponsor for Rosa sløyfe.[11] Dette er Kreftforeningens årlige aksjon, der formålet er å spre informasjon og kunnskap om brystkreft, og samle inn midler til forskning og bedre behandlingsmetoder.
Historie
Samvirkemuseet
Den første butikken
Advokat Dehlies Fond
Coop NKL ble stiftet i 1906. Høyesterettsadvokat Ole Dehli regnes som grunnleggeren av det landsomfattende forbrukersamvirke. Han var formann fram til 1919. Da overtok Andreas Juell som direktør. Han ble i stillingen til 1948, da han var 72 år gammel.
Andreas Juell, direktør i NKL fra 1919 til 1948. Fotografert ca. 1920-1930.
Foto: Ukjent / Oslo Museum
I 1911 overtok NKL Margarinfabrikken Norge, og dette var starten på NKLs industrivirksomhet. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker. Kooperasjonens butikker ble boikottet av enkelte private aktører, men minst like viktig var forsøket på å bryte monopoliseringen som gjorde seg stadig mer gjeldende innenfor enkelte områder.
Den første butikken
I 1850 ble grunnlaget for forbrukersamvirket lagt i Norge, og i 1867 åpnet Arne Forbrukerforening utenfor Bergen den første butikken. Over hundre år senere ble bygningen flyttet til Bærum, og i 1980 åpnet Samvirkemuseet dørene for publikum.
Butikken som hadde alt
Et gammeldags samvirkelag hadde alt en familie trengte. Folk slapp å løpe fra butikk til butikk, og det var heller ikke nødvendig å gå på leting - ekspeditøren fant varene for folk. Selv om butikklokalene var mindre enn i dag, var plassen godt utnyttet. Varer det ikke var plass til i skuffene eller på hyllene, hang ned fra taket.
Folk møttes på butikken
Når folk gikk på butikken var det også for å treffe kjente og slå av en prat. Det fantes verken TV eller radio, og få hadde råd til å holde avis. Ofte vanket det en god historie, og det kunne bli både fleip og latter. Men ikke alle syntes det var like moro å gå i butikken. I mellomkrigsårene var arbeidsledigheten høy. Mange hadde dårlig råd og kom til samvirkelaget med matanvisning fra fattigkassa.
Butikkene var like
Butikken på Arna var helt lik alle andre samvirkelag som ble bygd fra slutten av forrige århundre og fram til selvbetjeningsbutikkene på 50-tallet. Alle butikkene var bygd etter samme mal. Det var like langt fra inngangsdøra til disken, og like langt fra disken til hyllene bak. Dette var velprøvde mål, som gjorde at betjeningen lettvint kunne finne varer i hyllene og sette dem på disken. Varene ble også plassert på noenlunde de samme stedene.
Lange åpningstider
De ansatte i de første samvirkelagene hadde lange dager og tungt arbeid. Butikkene åpnet grytidlig, enkelte steder klokken halv sju. På slutten av 1800-tallet holdt noen av butikkene åpent til klokken halv ti på hverdager og helt til elleve i helgene.
